onsdag 7. oktober 2009

alvorsord.


Ikke alle jenter er like heldige som oss i Norge. Vi lever i et land som nok en gang ligger på topp i FN's årlige rangering av landene hvor det er best å leve. Vi tjener godt - og lever deretter. De aller fleste av oss har tak over hodet, mat på bordet, vann i springen, og vel så det! Vi lever et luksusliv. Og sammen med luksuslivet kommer luksusproblemene. Vi er deprimerte som aldri før. Vi er misfornøyde med utseende, jobb, inntekt, fritid - ja rett og slett det aller meste. Rundt halvparten av Norges befolkning vil rammes av en psykisk lidelse iløpet av livet. Dette er skremmende! Vår velstand har nådd så langt at det ikke lenger er nok at de elementære behovene blir dekket. Vi vil stadig ha mer. Mer penger, større hus, flottere ferier ++. Og vi føler oss mislykket dersom vi ikke klarer å realisere drømmene våre. Men hva drømmer vi egentlig om?
Vi som er født mellom 1978 og 1990 har vokst opp i et ekstremt rikt verdenssamfunn. Vi tilhører generasjon Y, og vi er livredde for et a4-liv. Spesielt vi jenter. For første gang er nå kvinner i flertall ved landets universiteter. Stadig fler tar høyere utdanning, og det er jus og medisin som gir flest stjenerner i boka. Vi stiller høye krav til oss selv, og livet. Vi er uavhengige og selvstendige. Men vi er ikke bare strebere - vi vet også hvordan vi skal nyte livet maks. Et eksempel på dette er at vi får stadig færre barn, da det ikke er hverken tid eller rom for det i den travle hverdagen. Familie nedprioriteres. Her skal det nemlig jobbes, shoppes, trenes og ferieres, og samtidig må vi presse inn venninnekvelder. Vi er wonderwomen anno 2009!
Tenker vi noengang på hvor heldige vi er? Vi stresser og maser som aldri før - men hva med dem som ikke har muligheten til det? De som ikke engang kan tillate seg å tenke de tankene vi tenker. Hva med dem som bruker hvert eneste ledige minutt til å prøve å finne ut hvordan de skal klare seg igjennom morgendagen - og dagen etter den?
Vi har så mange valg at vi ikke klarer å velge. Men vi kan gjøre en forskjell, både for oss selv og for andre!

1 kommentar:

Anonym sa...

kloke ord min venn. cath