mus i hus?

Her i Geiranger har det seg sånn at man må leve på små gleder å hverdagen. Gleder som f.eks at man har EN tyggis igjen i tyggispakken og bestemmer seg for å spare den til neste dag på jobb. Og er det noe jeg har lært det siste døgnet, er det at små gleder fort kan vendes om til stor fortvilelse.
Nå skal jeg fortelle dere en liten historie om Hanne husmus.
Hver morgen står Hanne husmus opp ca ti min før meg, og idag morges var akkurat som alle andre morgener. Musa puslet rundt på rommet, mens jeg lå og dro meg noen minutter ekstra i senga.
Da jeg endelig fikk dratt meg opp av senga, kledd på meg stuepikeuniformen og pusset tenner, gikk jeg bort til nattbordet for å ta den SISTE tyggisen. Men neimen var ikke alt jeg fant en tom tyggispakke. Hanne hadde ikke bare tatt en tyggis nei, hun hadde tatt den siste!
Irritert, frustrert og en smule lattermild gikk jeg ned på jobb uten å nevne noe for Hanne. Tenkte kanskje hun ville si det selv, men neida. Da det endelig ble lunch bestemte jeg meg for å fortelle om min oppdagelse. Hanne ble først helt stille, så lo hun litt, så lo hun enda litt mer og deretter begynte hun å snakke om noe helt annet. Med andre ord slik en husmus reagerer når den blir tatt på fersken!

Men jeg er glad i Hanne fordeom. Veldig glad i henne faktisk. Jeg håper bare den tyggisen smakte like godt for henne som den ville gjort for meg. Og dessuten fikk jeg jo noe å blogge om!

Peace out, og gjem unna godsakene neste gang musa kommer på besøk! ;)